Andrea i USA 11/12 -




It's just one of those days

  • Date: 26.nov.2011 | Time: 08:30

Noen ganger så har jeg helt utrolig hjemmelengsel, og alt jeg vil er å være alle andre steder enn der jeg er akkurat nå. Der jeg tenker på alt det jeg ikke har i stedet for det jeg har, og hvor jeg tenker på hvordan alt kunne vært annerledes, på en bedre måte.

Det er dager som dette at jeg tenker på hvordan jeg kunne hatt det. Sove i senga mi i kjære Oslo, ha frihet, være med venner og familie, spise norsk mat, gå på norsk skole, faktisk lære noe på skolen, snakke norsk, klemme på gode venner, kose med hunden min, være omringet av alle de små tingene og menneskene som gjør at jeg er meg. Fortsatt gå på CL og bodd i Brownsville, fortsette å utvikle de allerede gode vennskapene jeg hadde, ikke føle at jeg sløste bort nesten halve tiden her på å bli kjent og knytte meg veldig godt til mennesker som jeg kanskje ikke vil se igjen, ha to steder å ha hjemmelengsel til. OGSÅ VIDERE.

Helt ærlig, det er nå det frister å ta første fly hjem. Det er nå det føles ut som om så bra som jeg hadde det på CL er det toppen av hvordan blir eller ble for meg her i statene, at ting aldri kommer til å bli så bra igjen. Så bra som hjemme, og så bra som på CL. At jeg da ikke vil sløse bort det neste halvåret med å ha det nesten bra, og at jeg like så godt kan snu nesetippen hjem og ha det bra.

Er nok ikke så smart å skrive dette offentlig, men er det sånn så er det sånn, og jeg vil ikke prøve å skjule det som er vanskelig,  bare for å fremstille året mitt som "perfekt", for det er det virkelig noe det ikke har vært til nå. Prøver vel egentlig bare å si at utveksling ikke alltid er en dans på roser. Og det er i stunder som dette at jeg også tenker at det ikke er verdt det. 

Men ikke bekymre dere, det går nok over. 


"Life isn't about waiting for the storm to pass; it's about learning to dance in the rain". 



Speachless - 22/07/2011

  • Date: 28.jul.2011 | Time: 23:17

Jeg burde skrevet om dette tidligere, men har verken hatt strøm eller nett til å blogge de siste ukene.

Fredag 22. juli 2011 er en dato som vil, for oss nordmenn, være Norges 9/11. Tragedien på utøya, samt bombeeksplosjonen i sentrum er helt surrealistisk. Jeg har ikke ord. Når jeg var i Oslo for å dra på ambassaden, kunne jeg føle den gode, men merkelige stemningen som var i Oslo, noe som var helt unikt. Var på rosetilstelningen som var på rådhusplassen, samt å så foran domkirken, og antall mennesker som var tilstede var på høyde med 17. mai og VM-arrangementene i vinter. Likevel var den rolige stemningen og stillheten der. Man kunne føle samholdet Norge har hatt som nasjon, noe som virkelig imponerer meg og gjør meg stolt av å være en del av dette landet. Har heller aldri sett så mange roser i hele mitt liv. Det Norge har vist gjennom denne sorgprosessen er helt sykt.

Denne handlingen har påvirket så utrolig mange, ikke bare de som faktisk ble skadd eller døde. Den har påvirket Norge som land, og verden i sin helhet. Jeg vil ikke engang prøve å forestille meg eller sette meg inn i situasjonen til hva pårørende og de som opplevde den traumatiske hendelsene på Utøya nå går gjennom.

Ellers så fatter jeg ikke hvordan en mann kan se inn i øynene til så mange personer, og skutt dem. Det er helt ufattelig. Nå har jeg virkelig fått mer innsikt angående det å bruke vold for å fremme et standpunkt, og om hvor galt det er.

Sender varme tanker til pårørende, men også til alle andre som leser dette. Det er helt sikkert at vi alle ble påvirket av dette, noen mer enn andre.

 



Så feil, men også så riktig

  • Date: 29.mai.2011 | Time: 18:31

Det er den følelsen jeg sitter med nå. Det jeg er i ferd med å legge meg ut på er så feil, men også så riktig. Jeg er inne i et stadie hvor jeg faktisk begynner å tvile på om jeg vil forlate alt her hjemme. Jeg føler at de periodene kommer og går hele tiden. Nå mer enn aldri. Kanskje fordi avreise nærmer seg med stormskritt, og jeg ikke har noen som helst form for peiling på hva som kommer til å skje det neste året? Det handler ikke om at jeg ikke vil dra, det handler om alt jeg ikke vil  dra fra. På en annen side hadde det kanskje vært litt feil hvis jeg ikke hadde følt det sånn, heller.

Etter et år med litt nedturer, føler jeg for første gang at jeg virkelig vet hvor jeg har folk. Hvem jeg vet jeg vil ta vare på, som er gode venner og som jeg er virkelig glad i, og hvem jeg ikke føler at er verdt å holde helt fast på lenger. Jeg har kommet mye mer close med noen av vennene mine i tillegg til å ha blitt kjent med mange nye, og det gjør meg bare enda mer depressiv å vite at jeg bare skal forlate det jeg har her hjemme.

"You cannot do wrong and feel right"

Det er der jeg får inspirasjonen fra nå. Jeg velger å tro og føle at det jeg har valgt å legge meg ut på nå er rett, men vanskelig å slippe taket på. Ikke at jeg gjør noe som jeg kommer til å angre på, eller som på noen måte er feil. Jeg har bare så mange blandede følelser. Alt er så rart. 

Det er vanskelig å snu de negative tankene. Jeg prøver bare å tenke på hvorfor jeg i utgangspunktet ville dette, at jeg følger en drøm, at jeg gjør noe som jeg kommer til å ha en glede av, men også hva jeg gleder meg til å forlate, muligens litt feil å tenke sånn, men. At det jeg drar for å oppleve er verdt gull, og at det jeg drar fra er der når jeg kommer tilbake. 

//weheartit







3 months left

  • Date: 11.mai.2011 | Time: 11:18

Det er 3 måneder igjen, og jeg aner ikke hva jeg driver med. Jeg aner ikke hva jeg har begitt meg ut på, og jeg aner ikke hva jeg vil møte på det neste året. Det er vel litt av meningen med dette, det å oppleve, gjøre og leve i en verden som er totalt ukjent. Likevel er tanken litt skremmende. Jeg har dager hvor jeg gleder meg som en liten unge, mens jeg også har dager hvor jeg gruer meg utrolig mye og vil bare gråte og si til Explorius at jeg ikke vil dra i det hele tatt. Alt er så uvirkelig. Er jeg alene om å føle det sånn? Tror tankene og følelsene kommer til å roe seg litt når jeg har fått familie og vet hvor jeg kommer til å tilbringe det neste året.

Våren og vårtegnene har kommet, og det at det er mai er i seg selv et vårtegn! Jeg elsker mai! Kos, grilling, parker, venner og familie. Alt er så mye lysere om våren! Snart nærmer det seg 17. mai, også er det så og si ingen verdens ting å gjøre på skolen, bare kos i solen! Så er det sommerferie! Og BAM. Avreise.

VÅRSTEMNING:










Orker ikke poste flere bilder, det tar jo evigheter!

xoxo

PS. slettet det forrige innlegget fordii jeg fant ut at jeg faktisk ikke har tid til å skrive så mange innlegg, haha. Også vil jeg prøve å ikke fokusere så mye på alt det jeg gruer meg til, heller det jeg gleder meg til! :-)



Taking chances

  • Date: 08.apr.2011 | Time: 23:29

TANKESPINN ANG. HVORFOR JEG VIL PÅ UTVEKSLING SKREVET 20. MARS.

Livet mitt er fantastisk. Det er virkelig det. Jeg er så heldig. Jeg har en fantastisk familie som bryr seg om meg, jeg bor i en velferdsstat hvor jeg alltid kan føle meg trygg, jeg er frisk, jeg har gode venner,  jeg får gå på skole, jeg har rent vann, jeg får mat, jeg har en fantastisk hund og jeg skal på utveksling. Jeg har alt det selv om jeg i blant har en dårlig dag. Jeg er så heldig. Jeg har så mange muligheter. Jeg har livet.

Hvorfor jeg vil på utveksling, ja, det forandrer seg ofte. Det er mer og mer som sier at jeg har tatt det riktige valget. Jeg får oppleve noe helt nytt, jeg får møte nye mennesker, jeg får leve i en annerledes kultur og i en annen familie. Alt er annerledes og jeg kan få et større perspektiv på alt og alle. Jeg sier ikke akkurat nei takk til det.

Så klisje som det er, så handler livet om å ta sjanser. Enten det er små eller store. I det siste har jeg vært i tvil om jeg faktisk ville dra på utveksling. Jeg er jo så heldig som faktisk har det luksusproblemet. I det siste har jeg tenkt, og dette er det jeg vil. Det er dette som er det rette for meg. Å ta denne sjansen. Jeg trenger dette. Når jeg i bakhodet vet at jeg faktisk er en av de heldige som i det hele tatt har muligheten til å gjøre dette, så er jeg i ettertid så glad for at jeg har valgt som jeg har. Det er mye ulykkelighet her i verden, så da må de som har muligheten til å være lykkelige sørge for at de er det! Det er ingen tvil om at det å glede andre er den største lykke, men noen ganger er det lov å glede seg selv også. Jeg gjør dette for å møte nye inspirerende mennesker som kan inspirere meg til å bli et bedre menneske, og jeg kan forhåpentligvis inspirere og glede mennesker jeg óg. Hvis jeg klarer det, blir jeg lykkelig og året blir en suksess, uansett hvor jeg havner, hva som skjer og hvem jeg møter. Jeg gjør dette for meg.

Taking Chances - Celine Dion



Hva kommer du til å savne mest?

  • Date: 22.feb.2011 | Time: 11:36

Jeg kommer til å savne utrolig mye! Får litt krampe inni meg av bare å tenke på det! Liksom, alt fra små detaljer til større ting som gjør at jeg faktisk har lyst til å stå opp om morgenen. Men materialistisk som jeg er, så kommer jeg nok til å savne et par ting og:

- Familie, mamma og pappa. Jeg kommer til å savne de ganske mye, men faktisk kanskje mormor mer. Tenker at det kan bli litt godt å være borte fra mamma og pappa, egentlig. Men mormor derimot! Hun er den beste mormoren! Hun er alltid så blid og glad når jeg kommer på besøk og forteller meg alltid hvor glad hun er i meg og at jeg er go' jenta hennes ogsånn :) ! Er kjempeglad i alle sammen, og kommer til å savne familiesammenkomster samt høytider osv. med familien :)

- Venner! Selvfølgelig! Tror jeg kommer til å savne bestien min og alle gode venner som jeg allerede nå er sikker på at jeg ikke kommer til å miste kontakten med! Dere vet hvem dere er, og jeg er kjempeglade i dere :) <3 Det å ha noen å snakke med om alt og ingenting daglig uten å måtte planlegge en skypesamtale pga. tidsforskjell. Det å bare ha de rundt, og spesielt når det blir ekstra tøft! Tror det kommer til å gjøre at jeg setter mer pris på å ha de der når jeg kommer tilbake!

- Kira! Verdens søteste hund!! Kommer til å savne at hun alltid jubler med sånn egen rar hundestemme og logrer så rumpen går i ett sett hver eneste gang jeg kommer hjem!! Også legger hun seg i senga mens jeg kler av meg ytterklærne også kommer hun og moser hodet inni meg. Haha, søt men klumsete <3

- Dansingen og sats, haha. Det er så gøy å danse der jeg går nå, spesielt når jeg gjør det med gode venner! Sats er også noe jeg kommer til å savne veldig, siden det er så deilig å kunne bare ta bussen to holdeplasser for å trene eller gå 2 min. fra skolen bort til Alexander Kiellandsplass å trene når jeg vil!

- Kollektiv transport, omg. Jeg liker tanken av at jeg er selvstendig og HATER tanken på at jeg faktisk må be folk om å kjøre meg rundt hele tiden. Jeg kommer til å føle meg såå innpåsliten!! Æsj. Det er driiitt, rett og slett.

- Norsk mat. Jeg elsker å lage ting fra bunnen av og å bake alt fra kake til rundstykker! Tanken av å spise macdonalds og fast food hver dag gjør meg kvalm. Men jeg må innrømme at det virker litt gøy å bestille sånn kinesisk ogsånn som de gjør i sex and the city ogsånn da...... haha! men jeg liker norsk mat og gruer meg til den eventuelle junk fooden! Tror jeg egentlig må lage mat til vertsfamilien jeg. Det er jo en ide.

- Senga mii <3 Elsker den. Kunne bodd i den!!

- Den norske kulturen og Norge generelt. Jeg elsker den norske kulturen og dens særtrekk! Langrenn og slalom og norske kystbyer om våren/ sommeren og bare ja. Elsker det <3

- Høytider og tradisjoner. Jeg elsker jo hvordan vi feirer julen og 17. mai osv. sånn at det kommer jeg nok garantert til å savne!! Julefeiring med tanter og onkler og kusiner og alt :D

 

Kanskje litt negativt tenkt, men det er jo ingen hemmelighet at utveksling har både pros and cons! Hva kommer du til å savne mest? :D

xoxo



Nysjerrigper

  • Date: 19.jan.2011 | Time: 20:29

Hvordan vertsfamilie vil jeg få? Kommer jeg til å få det sent? Tidlig? Kommer jeg til å like den og plassen jeg skal bo på? Blir det en øde landsby? Storby? Kommer jeg til å tørre å være meg selv og å være utadvent? Kommer jeg til å få venner? Kommer jeg til å få noen nære venner? Kommer jeg til å måtte bytte vertsfamilie? Kommer jeg til å klare alt på engelsk? Kommer jeg til å få dårligere enn C i noen fag? Hvilke fag kommer jeg til å få? Blir jeg senior? Eller junior? Snør det der? Kommer jeg til å komme til Oregon? Når kommer jeg til å få vite noen ting?

For å si det mildt sagt da, så er jeg ganske utålmodig og nysjerrig! Og det på en måte et par tanker som flyr rundt i hjernen min i disse dager. HATER å ikke ha kontroll. Er nok en smule kontrollfreak, ja.

Jeg har dager hvor jeg tenker "er dette virkelig noe for meg, da? MEG? Den sjenerte, pingletee kineseren" lol. Mens andre dager der jeg tenker "Jeg gleder meg, og det noe helt sykt!" Men jeg angrer ikke på at jeg sa ja til å dra på utveksling, at jeg har turt å ta de første stegene, og at jeg skal tørre å dra. For hvis ikke, nei, da er jeg sikker på at jeg hadde angret.

Er jeg alene om å tenke slik?



love

Les mer i arkivet » November 2011 » Oktober 2011 » September 2011

WELCOME


Reiser til USA skoleåret 2011/2012 for å være utvekslingselev gjennom Explorius/ ISE. Kommer til å blogge under oppholdet, men også om evt. forberedelser og søknadsprosessen. Stay tuned, hvis du vil følge mitt livs hittil største reise!

WISE WORDS


    "Our biggest regrets are not for the things we did, but for the things we didn't do"

    "No one is in control of your happiness but you; therefore, you have the power to change anything about yourself or your life that you want to change."

    "We all have our own life to pursue, our own kind of dream to be weaving. And we all have some power to make wishes come true, as long as we keep believing."

LATEST POSTS



hits