Andrea i USA 11/12 -




What is this feeling

  • Date: 28.jun.2011 | Time: 20:07

Sommerferie, sommerferie, sommerferie, folkens! Det siste ret har gtt utrolig fort og jeg er redd den neste tiden og neste r kommer til fly like raskt forbi. Jeg har begynt si hade og ta farvel med noen, som jeg kanskje ikke vil se igjen noen gang, siden jeg mest sannsynlig skal bytte skole i tredje klasse. Det er utrolig slit ikke vite nr jeg skal dra, fordi da ender det med at jeg tenker snn "ok, kanskje jeg ser henne igjen, kanskje ikke". Dermed har jeg ogs kanskjesagt mitt endelige au revoir til noen av mine beste venninner.

width=




Jeg sitter med en flelse som det er vanskelig sette ord p, men jeg tror de fleste utvekslingsstudentene fler det samme eller har flt det, you know, at some point. Tror det er det at jeg fler at jeg vil vre litt superwoman og vil klare alt p en gang, leve to liv. Etter videregende har ting vrt litt absurde og jeg har ikke trivdes helt i klassen jeg gr i, men n begynner endelig brikkene falle p plass. Jeg begynner skjnne hvilke mennesker som er de jeg vil omringes av, og jeg begynner skjnne hvem jeg er i forhold til disse menneskene. Jeg gruer meg og veeet at det vil bli vanskelig bare forlate det.

Merker de negative tankene har begynt ta overtaket p tankegangen min n i det siste. Selvom ret mitt over dammen nrmer seg med stormskritt, s virker alt s utrolig langt borte. S urealistisk.Kanskje det har noe med at jeg ikke har ftt vertsfamilie og vet dermed ingenting om hvordan, hvor, eller med hvem ret mitt skal tilbringes? Eller s er det bare det at jeg begynner bli smdesp av ventetiden.

width=

GOD SOMMER! Oppdaterer hvis det skjer noe nytt p utvekslingsfronten, som f.eks. at jeg fr vertsfamilie!! PRAY FOR MEE



International Foreign Family & fortvilet

  • Date: 09.jun.2011 | Time: 16:09

I overigr fikk jeg en telefon fra Explorius, men jeghadde startet p skolen s jeg ringte opp igjen nr jeg hadde sluttet. De sa det var ang. plassering, og jeg ble jo kjempeglad, fordi jeg har hrt at nr de ringer p den mten s fr jo de fleste vertsfamilie! Det hadde jo jeg ogs ftt, bare at jeg hadde kommet til en skalt International Foreign Family. S fortalte de om opplegget kjapt, siden de hadde dratt fra kontoret. Etter ha hrt det var jeg veldig glad og litt nervs for hva dette handlet om. I dag morges fikk jeg dermed en haug med papirer lese gjennom sendt p mail fra Explorius om dette. Opplegget kalles International Foreign Family og det finnes ca. 6 slike ting i Oregon State. Alle de 6 hjemmene er omringet av mye natur, og dette egnet seg for de som var intressert i oppleve ny natur, samt elsket naturen og sport. Slik som jeg forstod s skulle jeg bodd med 2 vertsforeldre, og mellom 6-12 andre utvekslingsstudenter i tillegg til deres egen snn som var 16 r. Jeg skulle gtt p Paisley high school, en veldig liten skole (noe som for s vidt ikke gjr noe) og bodd i Paisley by, en liten by sr i Oregon omringet av fjell, skog og innsjer.

Jeg takket nei. Jeg snakket med mamma og pappa, venner og andre utvekslingsstudenter bde p facebookgruppen og som jeg kjenner personlig. Jeg tenkte gjennom mine nsker og hva jeg trodde ville vre best for meg. Nr jeg meldte meg p det dra p utveksling, hadde jeg s godt som ingen forventninger, og har prvd fortsette med det. Derfor har det ikke noe med stedet, staten eller skolen gjre. Men en forventning hadde og har jeg, og det er leve i en amerikansk familie. Nr jeg tenker p det, s har jeg ingen forventninger til hvordanjeg nsker at familien skal vre, bakgrunnen deres, religionen eller selve familiestrukturen,for det er jeg veldig pen for. Selv om dette virker som en fantastisk mulighet til f et nettverk over hele verden, f en stor multikulturellfamilieog bo med flere som er i samme situasjon som meg, var ikke det bo med opptil 12 andre utvekslingsstudenter noe jeg fler er helt opptimalt for meg. Det var heller ikke det jeg flte at jeg "meldte meg p" nr jeg bestemte meg for dra p utveksling.Mulig det passer for andre, men siden jeg hadde et valg i dette tilfellet, mtte jeg tenke p meg selv.

Risikoen n er at jeg kan f, det damen i explorius kalte,en veldig sen plassering. Egentlig synes jeg det er kjempe rart at de ikke spr om studenten vil akseptere en slik plass i sknaden. S slipper de f et nei. P en mte virket det som om hun fra explorius ble litt "skuffet". Jeg skjnner at det har blitt lagt ned veldig mye arbeid nr det kommer til leting etter plassering osv., men dette var en veldig spesiell situasjon slik at kan jo nesten ikke bli overrasket.

Jeg vil bare bo i en amerikansk familie. Det er det eneste jeg forventer, og hvordan den amerikanske familien er har jeg ingen forventninger til.



VERTSFAMILIE!!!!!

  • Date: 07.jun.2011 | Time: 17:04

Bare en liten update siden det er en litt spesiell situasjon, fr vite mer i morgen!!! Om skolen, familien og byen og situasjonen generelt:

Da har jeg ogs ftt vertsfamilie! I Oregon, men det er en slags foresprsel s jeg kan velge si nei! Saken er den at det er i et snt slags International Boarding Home eller noe, s det er 5 eller 6 familier med flere utvekslingsstudenter fra forskjellige nasjoner i samme hus! Regner med at det er delt inn i forskjellige hus inni huset, vet ikke. Jeg vet ikke om jeg skal si ja eller nei, har ikke ftt vite alt enda, men fr mer info i morgen om eksakt by, skole og familien. Hva hadde dere sagt? Det er jo ikke det samme som vanlig vertsfamilie, og jeg fler at jeg egentlig ikke vil "binde" meg til en gruppe utvekslingsstudenter, men det trenger jo ikke bli snn. S jeg setter pris p andre meninger!

woop woop jeg er litt stoka, men var liksom ikke forberedt p ta denne type avgjrelse!!



A Place in This World

  • Date: 05.jun.2011 | Time: 19:58

I dont know what i want, So dont ask me, cause im still trying to figure it out.
Don't know what's down this road,
im just walking.
Trying to see through the rain coming down.
Even though im not the only one,
that feels the way i do.

Im alone, on my own, and that's all i know.
I'll be strong, i'll be wrong,
Oh, but life goes on.
Oh, im just a girl, trying to find a place in this world.

Got the radio on, my old blue jeans,
And im wearing my heart on my sleeve. Feeling lucky today, got the sunshine.
Can you tell me what more do i need?
And tomorrow's just a mystery, oh yeah,
but that's okay.

Im alone, on my own, and that's all i know.
I'll be strong, i'll be wrong,
Oh, but life goes on.
Oh, im just a girl, trying to find a place in this world.

Maybe im just a girl on a mission,
but im ready to fly.

Im alone, on my own, and that's all i know.
Oh, i'll be strong, i'll be wrong.
Oh, but life goes on.
Oh, im alone, on my own,
and that's all i know.
Oh, im just a girl, trying to find a place in this world.

Oh, im just a girl.
Oh, im just a girl.
Oh, oh.
Oh, im just a girl.

Les mer i arkivet November 2011 Oktober 2011 September 2011

WELCOME


Reiser til USA skoleret 2011/2012 for vre utvekslingselev gjennom Explorius/ ISE. Kommer til blogge under oppholdet, men ogs om evt. forberedelser og sknadsprosessen. Stay tuned, hvis du vil flge mitt livs hittil strste reise!

WISE WORDS


    "Our biggest regrets are not for the things we did, but for the things we didn't do"

    "No one is in control of your happiness but you; therefore, you have the power to change anything about yourself or your life that you want to change."

    "We all have our own life to pursue, our own kind of dream to be weaving. And we all have some power to make wishes come true, as long as we keep believing."

LATEST POSTS



hits