Andrea i USA 11/12 -




What is this feeling

  • Date: 28.jun.2011 | Time: 20:07

Sommerferie, sommerferie, sommerferie, folkens! Det siste året har gått utrolig fort og jeg er redd den neste tiden og neste år kommer til å fly like raskt forbi. Jeg har begynt å si hade og ta farvel med noen, som jeg kanskje ikke vil se igjen noen gang, siden jeg mest sannsynlig skal bytte skole i tredje klasse. Det er utrolig slit å ikke vite når jeg skal dra, fordi da ender det med at jeg tenker sånn "ok, kanskje jeg ser henne igjen, kanskje ikke". Dermed har jeg også kanskje sagt mitt endelige au revoir til noen av mine beste venninner.

width=




Jeg sitter med en følelse som det er vanskelig å sette ord på, men jeg tror de fleste utvekslingsstudentene føler det samme eller har følt det, you know, at some point. Tror det er det at jeg føler at jeg vil være litt superwoman og vil klare alt på en gang, leve to liv. Etter videregående har ting vært litt absurde og jeg har ikke trivdes helt i klassen jeg går i, men nå begynner endelig brikkene å falle på plass. Jeg begynner å skjønne hvilke mennesker som er de jeg vil omringes av, og jeg begynner å skjønne hvem jeg er i forhold til disse menneskene. Jeg gruer meg og veeet at det vil bli vanskelig å bare forlate det.

Merker de negative tankene har begynt å ta overtaket på tankegangen min nå i det siste. Selvom året mitt over dammen nærmer seg med stormskritt, så virker alt så utrolig langt borte. Så urealistisk. Kanskje det har noe med at jeg ikke har fått vertsfamilie og vet dermed ingenting om hvordan, hvor, eller med hvem året mitt skal tilbringes? Eller så er det bare det at jeg begynner å bli smådesp av ventetiden.

 

 

width=

GOD SOMMER! Oppdaterer hvis det skjer noe nytt på utvekslingsfronten, som f.eks. at jeg får vertsfamilie!! PRAY FOR MEE



International Foreign Family & fortvilet

  • Date: 09.jun.2011 | Time: 16:09

I overigår fikk jeg en telefon fra Explorius, men jeg hadde startet på skolen så jeg ringte opp igjen når jeg hadde sluttet. De sa det var ang. plassering, og jeg ble jo kjempeglad, fordi jeg har hørt at når de ringer på den måten så får jo de fleste vertsfamilie! Det hadde jo jeg også fått, bare at jeg hadde kommet til en såkalt International Foreign Family. Så fortalte de om opplegget kjapt, siden de hadde dratt fra kontoret. Etter å ha hørt det var jeg veldig glad og litt nervøs for hva dette handlet om. I dag morges fikk jeg dermed en haug med papirer å lese gjennom sendt på mail fra Explorius om dette. Opplegget kalles International Foreign Family og det finnes ca. 6 slike ting i Oregon State. Alle de 6 hjemmene er omringet av mye natur, og dette egnet seg for de som var intressert i å oppleve ny natur, samt elsket naturen og sport. Slik som jeg forstod så skulle jeg bodd med 2 vertsforeldre, og mellom 6-12 andre utvekslingsstudenter i tillegg til deres egen sønn som var 16 år.  Jeg skulle gått på Paisley high school, en veldig liten skole (noe som for så vidt ikke gjør noe) og bodd i Paisley by, en liten by sør i Oregon omringet av fjell, skog og innsjøer.

Jeg takket nei. Jeg snakket med mamma og pappa, venner og andre utvekslingsstudenter både på facebookgruppen og som jeg kjenner personlig. Jeg tenkte gjennom mine ønsker og hva jeg trodde ville være best for meg.  Når jeg meldte meg på det å dra på utveksling, hadde jeg så godt som ingen forventninger, og har prøvd å fortsette med det. Derfor har det ikke noe med stedet, staten eller skolen å gjøre. Men en forventning hadde og har jeg, og det er å leve i en amerikansk familie. Når jeg tenker på det, så har jeg ingen forventninger til hvordan jeg ønsker at familien skal være, bakgrunnen deres, religionen eller selve familiestrukturen, for det er jeg veldig åpen for. Selv om dette virker som en fantastisk mulighet til å få et nettverk over hele verden, få en stor multikulturell familie og bo med flere som er i samme situasjon som meg, var ikke det å bo med opptil 12 andre utvekslingsstudenter noe jeg føler er helt opptimalt for meg. Det var heller ikke det jeg følte at jeg "meldte meg på" når jeg bestemte meg for å dra på utveksling. Mulig det passer for andre, men siden jeg hadde et valg i dette tilfellet, måtte jeg tenke på meg selv.

Risikoen nå er at jeg kan få, det damen i explorius kalte, en veldig sen plassering. Egentlig synes jeg det er kjempe rart at de ikke spør om studenten vil akseptere en slik plass i søknaden. Så slipper de å få et nei. På en måte virket det som om hun fra explorius ble litt "skuffet". Jeg skjønner at det har blitt lagt ned veldig mye arbeid når det kommer til leting etter plassering osv., men dette var en veldig spesiell situasjon slik at kan jo nesten ikke bli overrasket.

Jeg vil bare bo i en amerikansk familie. Det er det eneste jeg forventer, og hvordan den amerikanske familien er har jeg ingen forventninger til.



VERTSFAMILIE!!!!!

  • Date: 07.jun.2011 | Time: 17:04

Bare en liten update siden det er en litt spesiell situasjon, får vite mer i morgen!!! Om skolen, familien og byen og situasjonen generelt:

Da har jeg også fått vertsfamilie! I Oregon, men det er en slags forespørsel så jeg kan velge å si nei! Saken er den at det er i et sånt slags International Boarding Home eller noe, så det er 5 eller 6 familier med flere utvekslingsstudenter fra forskjellige nasjoner i samme hus! Regner med at det er delt inn i forskjellige hus inni huset, vet ikke. Jeg vet ikke om jeg skal si ja eller nei, har ikke fått vite alt enda, men får mer info i morgen om eksakt by, skole og familien. Hva hadde dere sagt? Det er jo ikke det samme som vanlig vertsfamilie, og jeg føler at jeg egentlig ikke vil "binde" meg til en gruppe utvekslingsstudenter, men det trenger jo ikke å bli sånn. Så jeg setter pris på andre meninger!

 

woop woop jeg er litt stoka, men var liksom ikke forberedt på å ta denne type avgjørelse!!



A Place in This World

  • Date: 05.jun.2011 | Time: 19:58

I dont know what i want, So dont ask me, cause im still trying to figure it out. 
Don't know what's down this road, 
im just walking.
Trying to see through the rain coming down.
Even though im not the only one,
that feels the way i do.

Im alone, on my own, and that's all i know.
I'll be strong, i'll be wrong,
Oh, but life goes on. 
Oh, im just a girl, trying to find a place in this world.

Got the radio on, my old blue jeans,
And im wearing my heart on my sleeve. Feeling lucky today, got the sunshine.
Can you tell me what more do i need? 
And tomorrow's just a mystery, oh yeah, 
but that's okay.

Im alone, on my own, and that's all i know.
I'll be strong, i'll be wrong,
Oh, but life goes on. 
Oh, im just a girl, trying to find a place in this world.

Maybe im just a girl on a mission, 
but im ready to fly.

Im alone, on my own, and that's all i know.
Oh, i'll be strong, i'll be wrong.
Oh, but life goes on.
Oh, im alone, on my own, 
and that's all i know. 
Oh, im just a girl, trying to find a place in this world.

Oh, im just a girl.
Oh, im just a girl.
Oh, oh.
Oh, im just a girl.

Les mer i arkivet » November 2011 » Oktober 2011 » September 2011

WELCOME


Reiser til USA skoleåret 2011/2012 for å være utvekslingselev gjennom Explorius/ ISE. Kommer til å blogge under oppholdet, men også om evt. forberedelser og søknadsprosessen. Stay tuned, hvis du vil følge mitt livs hittil største reise!

WISE WORDS


    "Our biggest regrets are not for the things we did, but for the things we didn't do"

    "No one is in control of your happiness but you; therefore, you have the power to change anything about yourself or your life that you want to change."

    "We all have our own life to pursue, our own kind of dream to be weaving. And we all have some power to make wishes come true, as long as we keep believing."

LATEST POSTS



hits